Ofte kan man se hva som er feil allerede når kattungen åpner øynene. Men det skjer også at en feil er til stede fra fødselen, men at resultatet ikke viser seg før etter at det er gått en tid.

Øyesykdommer som har arvelig bakgrunn kan være enten medfødte, eller de kan være sykdommer som utvikles senere i kattens liv. Med medfødte arvelig betingede øyesykdommer mener vi sykdommer og tilstander som skyldes misdannelser. Ofte kan man se hva som er feil allerede når kattungen åpner øynene. Men det skjer også at en feil er til stede fra fødselen, men at resultatet ikke viser seg før etter at det er gått en tid.

Ervervede arvelige øyesykdommer vil gi symptomer en eller annen gang i løpet av kattens liv, avhengig av hvilken sykdom som foreligger.

Det har i mange år vært vanlig å ”øyelyse” hunder som et ledd i avlsarbeidet for sunne raser. ”Øyelysing” er en rutineundersøkelse av dyrets øyne foretatt av en spesialutdannet veterinær. Veterinæren er autorisert av Den Norske Veterinærforening for å utføre dette arbeidet, og vil utstede en attest basert på de funnene som gjøres.

Det øyelyses også noen katter, men dette er ikke satt i system. For katt finnes det ikke noen felles database for registrering av arvelige øyesykdommer tilsvarende Norsk Kennel Klubs register for hund. Derfor har man da også liten oversikt over arvelige øyesykdommer hos katt.

De alvorlige arvelige øyesykdommene er de som enten fører til kronisk smerte, er vanskelige å korrigere kirurgisk, eller de fører til tap av synet. Ut fra klinisk erfaring og vitenskapelige rapporter som er publisert, vet man at disse arvelige øyesykdommene bør være med i vurderingen når man velger ut katter for avl. Det finnes noen få unntak, men stort sett har betydningen av arvelige øyesykdommer i arbeid for sunne katteraser hittil vært lite vektlagt.

I denne oversikten er det beskrevet arvelige øyesykdommer hos katt. Både sykdommer hvor genet som forårsaker sykdommen er kjent, men også øyesykdommer hvor det ikke er identifisert en gendefekt, men hvor det antas at arv spiller en vesentlig rolle.

Øvre og nedre øyelokk omgir øynene. I tillegg har katt i øyekroken inn mot nesen et 3.øyelokk (blinkhinnen). En brusk inni blinkhinnen holder den i fasong. Ved basis av blinkhinnen ligger en tårekjertel.

Når man ser øyeeplet forfra, ser man ytterst en klar hornhinne. Gjennom hornhinnen kan man se inn i øyet. Der ser man regnbuehinnen som kan ha varierende grad av pigmentering, fra å være blå til å være gulbrun. Ofte ser man at fargen på regnbuehinnen følger fargen på pelsen, men ikke alltid.

I midten av regnbuehinnen er det et spalteformet hull, pupillåpningen. Åpningen gjør at lyset kan komme inn gjennom linsen og glasslegemet som ligger bakenfor, og helt bak i øyet hvor den treffer netthinnen. De ulike strukturene inne i øyet er omgitt av væske som holder øyet i fasong og som gir næring til strukturene.

Regnbuehinnen reagerer på lys, og pupillen blir liten når lyset er sterkt. For å kunne se inn i
øyet må man derfor gi øyedråper som gjør at pupillen blir stående i åpen stilling. Slik får man
god oversikt over de strukturene som ligger bak regnbuehinnen.