PHTVL/PHPV
Ellen Bjerkås DVM PhD Ret Dipl ECVO Professor em. Norges veterinærhøgskole (NMBU veterinærhøgskolen) 2012
Bilder og tekst nedenfor er hentet fra artikkelen:
Denne tilstanden skyldes at blodkar som er til stede og omslutter linsen i fosterstadiet mens øyet utvikles, ikke forsvinner slik de normalt skal etter at hunder er født.
Årsak
Denne tilstanden skyldes at blodkar som er til stede og omslutter linsen i fosterstadiet mens øyet utvikles, ikke forsvinner slik de normalt skal etter at hunder er født. Disse blodkarene er nødvendige for å gi linsen blodtilførsel mens den utvikles, men ville ha hindret normalt syn hvis de hadde blitt værende i øyet.
Symptomer
PHTVL/PHPV-forandringene finnes i hovedsak på baksiden av linsen. Små forandringer påvirker ikke synet til hunden, mens store forandringer fører til at hunden får redusert syn eller blir blind. Siden PHTVL/PHPV er medfødt, kan forandringene diagnostiseres tidlig. Valpene kan derfor undersøkes allerede fra 7-8-ukers alder.
Ut fra omfanget av forandringene graderes de fra 1-6. Grad 1 er små forandringer bak på linsene. Disse forandringene ser vi som små, lysebrune ”fregner”. De affiserer ikke synet og vil ikke forandre seg. Det kan imidlertid være vanskelig å skille mellom små pigmenterte prikker som man kan se hos hunder av mange raser, og de minste forandringene som fører til at man stiller diagnosen PHTVL/PHPV. Forandringer som graderes fra 2-6 (bilde) er mer utbredte og påvirker synet i større eller mindre grad. Det utvikles fortetninger i linsene, katarakt, og det kan også forekomme misdannelse av linsene og blødninger i øyet.
Raser og avl
Raser: PHTVL/PHPV ble først beskrevet hos dobermann, senere også hos staffordshire bull terrier og pinscher. Vi mistenker at denne misdannelsen også er arvelig betinget hos riesenschnauzer og king charles spaniel, og den ses sporadisk hos hunder også av andre raser. Hos dobermann regner man med dominant nedarving med ufullstendig penetrans (gjennomslag). Heterozygote hunder (hunder som har ett defektgen og ett normalt gen for sykdommen) har små forandringer, mens de homozygote (hunder som har to defektgener for sykdommen) har mer uttalte forandringer. Hos øvrige raser er nedarvingsmønster ikke fastslått, men tilsvarende nedarving som hos dobermann er mulig.