Ved undersøkelse av netthinnene ses markerte forandringer som varierer i utseende og utbredelse.

Årsak

Multifokal retinopati hos border collie er beskrevet fra mange land. Tilsvarende forandringer har man også sett hos hunder av andre raser, som alaskan malamute og alaska-krysninger, flat coated retriever og västgötaspets. Felles for disse rasene er at det stort sett er aktive hunder, og tilstanden har derfor også vært kalt ”working dog retinopathy” (WDR).

Hos border collie ses imidlertid tilstanden både hos vanlige familiehunder og hos aktive gjeterhunder. Hundene kan plutselig eller over tid utvikle dårligere gjeteregenskaper enn tidligere, og de klarer ikke å orientere seg i forhold til saueflokken. Noen av hundene synes å være helt blinde. Hundene er klinisk friske.

Ved undersøkelse av netthinnene ses markerte forandringer som varierer i utseende og utbredelse. De minste forandringene ser man som ett eller flere velavgrensede partier hvor netthinnen er ødelagt, ofte med sekundær pigment-ansamling i sentrum (såkalte ”bull’s eye lesions”). Dette kalles fokale eller multifokale retinopatier. Større forandringer kan angå hele netthinnen. Hvis hele netthinnen er forandret, kan det være vanskelig å skille forandringene fra de man ser ved PRA (se omtale av dette), men ved multifokal retinopati vil det ofte samtidig være arr i netthinnene. Total retinadegenerasjon fører til at hunden mister synet på det syke øyet.

Det er stor variasjon i når forandringer oppstår. Hundene kan ha forandringer allerede ved ett års alder, men det er også sett at eldre hunder som tidligere har vært normale får multifokal retinopati. I noen tilfeller ser man først at det oppstår væskefylte blærer i netthinnene. Disse forandringene kan utvikles videre til multifokal retinopati. Hos omtrent halvpartene av hundene ser man forandringer først bare i det ene øyet, og det kan være stor variasjon i utbredelsen av forandringer i øyene hos sammen hund. Det kan således være tilfeller med total retinadegenerasjon i ett øye, mens det andre øyet er normalt eller kun har multifokale retinopatier.

Forandringene kan forbli temmelig uforandret etter at de har oppstått, eller de kan utvikles videre. De langt fleste affiserte hundene er hanndyr, med et forhold ca 9:1 mellom affiserte hanner og tisper.

Multifokal retinopati er så langt (2012) en øyesykdom med usikker årsak. Mikroskopisk undersøkelse av øyne fra døde dyr med multifokal retinopati har vist at betennelsesforandringer i netthinnen er et felles funn. Det antas at genetiske faktorer er involvert, men nedarvingsmønsteret er ikke kjent.