Kronisk superfisiell keratitt
Ellen Bjerkås DVM PhD Ret Dipl ECVO Professor em. Norges veterinærhøgskole (NMBU veterinærhøgskolen) 2012
Bilder og tekst nedenfor er hentet fra artikkelen:
Sykdommen kalles også kronisk hornhinnebetennelse eller pannøs keratitt, fordi det etter hvert dannes et belegg (pannus) med brunt pigment i hornhinnen.
Årsak
Sykdommen kalles også kronisk hornhinnebetennelse eller pannøs keratitt, fordi det etter hvert dannes et belegg (pannus) med brunt pigment i hornhinnen.
Kronisk hornhinnebetennelse ses først og fremst hos schæferhunder og schæferblandinger, men også hos belgiske fårehunder, og sporadisk hos hunder av andre raser. Sykdommen er like vanlig hos tisper som hos hannhunder. Symptomene viser seg når hunden er blitt noen år gammel.
Årsaken er ikke sikkert klarlagt, men sykdommen er sannsynligvis immunbetinget. Dette vil si at kroppen av en eller annen grunn begynner å reagere mot sitt eget vev, i dette tilfellet hornhinnene. Det er også vist at sollys forverrer tilstanden, derfor ser vi ofte at symptomene blir tydeligere etter påske- eller sommerferier. Forandringene i hornhinnene ses enten alene eller i kombinasjon med forandringer på kanten av blinkhinnene i de indre øyekrokene. Hornhinneforandringene starter i den ytre øyekroken i begge øyne og brer seg etter hvert innover i hornhinnene. Etter hvert blir hornhinnene fortykket med et flesket, rosa utseende og mange blodkar.
Begge øyne angripes samtidig, men graden av utbredelse kan variere noe. Etter hvert skjer nedslag av pigment, og hornhinneforandringene består da av en blanding av blodkar, nydannet rosa vev, pigment og hevelse. Hvis forandringene er store, mister hunden synet.
Behandling
Sykdommen kan holdes i sjakk med behandling. Behandlingen er imidlertid livslang og det kan være nødvendig med ressurskrevende og kostbar behandling for å redusere symptomene til et minimum. Solbriller til hund kan være et godt hjelpemiddel som kan bidra til å holde symptomene i sjakk.