Det er beskrevet mange årsaker til katarakt, og av og til kan det være vanskelig å avgjøre hvorvidt kataraktforandringer skyldes arv eller andre faktorer.

Det er beskrevet mange årsaker til katarakt, og av og til kan det være vanskelig å avgjøre hvorvidt kataraktforandringer skyldes arv eller andre faktorer. Det er imidlertid utarbeidet kriterier for når kataraktforandringer anses å være arvelige. Arvelig katarakt klassifiseres etter hvor i linsen forandringene ligger og hvor omfattende de er. På attesten krysses det av for henholdsvis kortikal katarakt som finnes i ulike områder i den ytre delen av linsen, i bakre (post.) polkatarakt som ligger i bakre del av linsen, fremre y-sømskatarakt som ligger foran i linsen, nukleær katarakt som ligger i kjernen midt i linsen og

såkalt punktata-katarakt som viser seg som små fortetninger i linsekjernene. Kataraktforandringene varierer i utbredelse fra små fortetninger som ikke innvirker på hundens syn til omfattende forandringer som gjør at hunden blir blind.

Kataraktforandringer vurderes i utgangspunktet som arvelige hvis det ikke kan påvises at det er en tidligere skade eller sykdom som har forårsaket forandringene. Unntatt er også katarakt hos gamle hunder, såkalt senil katarakt. Små kataraktforandringer vurderes ikke som arvelig hvis forandringene utvikles på små hunder etter fylte 11 år, etter 9 år hos middelsstore hunder og etter 7 år hos hunder av store raser. Men hvis ikke hunden har vært regelmessig øyelyst, kan det være vanskelig å fastslå hvorvidt det dreier seg om arvelig eller senil katarakt.

Man finner også av og til svært små kataraktforandringer i den ene av linsene. Da tilrås det at hunden blir undersøkt på nytt etter en gitt tid, vanligvis 6 eller 12 måneder, for å se om forandringene utvikler seg. I mellomtiden har hunden en attest der det er krysset av i rubrikken for ”Mistenkt”.